Øvre Bardu kapell

Øvre Bardu kapell ligger ca 17 km langs Altevannsveien.Kapellet har ca 200 sitteplasser.
Les mer

Historikk for Øvre Bardu kapell
(gjengitt av Per Årnes pr mai 1997)

Allerede før den andre verdenskrigen, ble tanken om et kapell for Øvre Bardu nevnt. Bl.a. mente sokneprest Eggesbø at det burde komme et slikt bygg et sted her oppe i dalen. Imens kom krigen i 1940, og mer ble det ikke den gangen. Det gikk nesten 20 år etter siste verdenskrigen før tanken om et sånt bygg ble tatt opp på nytt.

I løpet av denne tida hadde skolesentraliseringa ført til at de gamle kretsskolene ble lagt ned. De hadde til da i ca 70 år vært benyttet både til gudstjenester, oppbyggelser, misjonsmøter, julefester og basarer. Dette var en av årsakene til at ideen om et Guds hus her oppe fikk ny aktualitet.

Året 1963 bad sokneprest Reistad og frue om å få til et kontaktmøte der en kunne drøfte saken. Gjennom forhandlinger med byggeleder Torleiv Høgestøl ved Strømsmo/Innset-anleggene, fikk en i ei kontorbrakke tilhørende vassdragsvesenet, anledning til å arrangere et møte om saken. Det skjedde i Strømslid, 22. januar 1964. Dit ble noen interesserte fra Øvre Bardu bedt om å komme sammen med soknepresten og frue.

Resultatet førte til at en foreløpig komitè ble nedsatt. Komitèen fikk fem medlemmer:

En fra hver av de tidligere skolekretsene Indseth, Breidablikk, Sørdalen og Øymo, samt en representant fra Vassdragsvesenets boligfelt Solbu. Den foreløpige komitèen skulle bl.a. undersøke folkets mening om saken. Etter å ha hatt noen komitèmøter, ble det vedtatt å kalle sammen til et folkemøte i Losjehuset i Sørdalen den 7. juni 1964. Folket viste stor interesse for saken og ca. 80 mennesker møtte fram.

Møtet vedtok å uttale at det var behov for et kapellbygg i Øvre Bardu.

Samtidig ble det gjort vedtak om å opprette konto i Bardu Sparebank for innsetting av penger til kapellsaken. Den foreløpige komitèen fikk sin funksjonstid forlenget og gikk straks i gang med innsamling av pengemidler.

Den 26.sept. 1966 var biskop Norderval tilstede på et kapellmøte i Sørdalen (Losjehuset). Prost Lyshoel og sokneprest Bremer var med. Biskopen gav planene sin tilskyndelse og lovte å anbefale søknad om tilskudd fra Kirkefondet. Møtet vedtok å reise kapellet ved Sørdalen kirkegård. Etter dette vedtaket ble tomt gitt gratis av Peder Hanstad, Lundeng. Et senere menighetsmøte godkjente planene og stedsvalget.

Komitèen fikk så kjøpt en brakkedel av Vassdragsvesenet for en billig penge (kr.4000). Den var på ca. 140 kvadratmeter. En besluttet å engasjere herredsagronom Peter Brattli, Sørreisa, til å tegne kapellbygget i en kombinasjon mellom brakkedel og kapellsal. Han løste oppgaven på en tilfredstillende måte ved å plassere kjøkken, matsal, garderobe, toaletter og bårerom i brakkeseksjonen og kapellsalen reist i vinkel med denne.

Den foreløpige komitèen sammenkalte til et folkemøte på foreningshuset "Skogly", Strømsmo, den 11. nov. 1967. Der ble Øvre Bardu kapellforening stiftet. Den skulle arbeide for oppføring av kapellet og stå som byggherre. Foreninga skulle samtidig forestå finansieringa. Som foreningsstyre ble følgende sju valgt: Hilmar Melhus (formann), Johanne Årnes (sekretær og kasserer), Astrid Karlstad, Hilbjørg Helberg, Inger Haugland og Peder Indseth.

Den foreløpige komitèen, som hadde arbeidd i ganske 4 år, så seg dermed ferdig med sitt oppdrag. I stedet ble en permanent byggekomitè valgt: Per Årnes (formann), Hallvard Myhre (sekretær), Gunnar Haugland og Signy Nytrøen.

Kapellet ble ført opp i to byggetrinn, brakkeseksjonen først og kapellsalen sist. Finansieringplan ble satt opp og en fant allerede midler til oppføring og innredning av første byggetrinn, brakkeseksjonen.

Høsten 1968 ble vassledning og kloakk lagt, samt at det første byggetrinnet kom under tak. Innredningen her ble utført i 1969. Julaften -69 foregikk første gudstjenesten i matsalen, som var fullsatt. Visstnok ca. 70 mennesker. Det var en familiegudstj. ved sokneprest Bremer.

På våren 1970 tok en til med bygginga av selve kapellsalen.

Da flere av bygdas bønder gjorde dugnadsarbeid på bygget, måtte det skje i dager og perioder de kunne slippe fra sine gårdsbruk.

Olav J. Sørgård ledet arbeidet ved oppføringa av 1. byggetrinn, mens Hallvard Myhre ledet reisinga av 2. byggetrinn, nemlig selve kapellsalen. Myhre hadde som faste bygningarbeidere med seg Johs. P. Strømsmo og Ola Melhus jr. De elektriske installasjonene ble utført av Oddmund Rotvik under ledelse av Bardu Installasjonsbyrå. Malerarbeidet i kapellsalen ble gjort av Kjell Strømsmo. Ellers ble innvendig maling og utvendig beising besørget ved dugnad.

Innredning og utsmykning av korpartiet ble planlagt og tegnet av sørdalingen, misjonær Aksel Aarhaug, mens snekkerarbeidet av alterparti, døpefont og prekestol ble utført av Bardu-firmaet O.&K. Utby.

Kapellet ble vigslet søndag 20. juni 1971 av domprost Gunnar Englund. Han ble assistert av både prester og lekfolk. Ved ettermiddagens samvær var det hilsener og formelle innslag.

Byggekomitèens formann leste opp denne redegjørelsen:

"Når vi idag, ved innvielsen av dette kapellet, ser tilbake, må vi undres over at arbeidet i den grad har lykkes. Pengene har på forunderlig vis kommet inn. Kapellforeninga har hatt månedlige møter og to basarer årlig. På den måten har en fått inn mellom 10 og 15 tusen kroner i året. Dette, sammen med det en har fått fra institusjoner, lag og foreninger, har gitt kontantbeløp på ca. 80.000 kroner. Fra Kirkefondet har en fått 20.000, fra Bardu kommune 17.000 pluss lån på 65.000 kroner. Til selve bygget, samt en del inventar, er det i penger brukt 182.000. Til orgel og utstyr er det kommet inn 30.600. Det er altså brukt 212.600 kroner i alt. I tillegg har kommunen nå gitt 2000 til lysekroner.

Når bygget rent pengemessig er blitt så rimelig, skyldes det tre viktige momenter:

Rimelig kjøp av brakkedel, mye gratis byggemateriale og mye dugnadsarbeid.

En skal heller ikke unnlate å nevne det enestående at orgelet til kapellet er innkjøpt for ca 24.000 kroner. Instrumentet er fabrikkert og levert av Vestlandske Orgelverkstad og montert her av Odd Agnar Melhus. Gammelorganisten Ola Melhus har stått for innsamlinga til orgelet. Han fikk inn hele beløpet ved å gå rundt med liste. Mange, særlig eldre, har gitt 1000 kr. hver til formålet.

Noe av det som har gitt folket mot til å ta dette skippertaket, er Bardu kommunes vedtak om å overta bygget for vedlikehold og drift når det er ferdig. Kapellforeninga er dypt takknemlig mot kommunen for denne imøtekommende holdningen.

En vil også hjertelig takke våre sokneprester Nils J. Reistad (før 1964) og Kristen K. Bremer. Den førstnevnte for at han tok saken opp med positiv reaksjon som følge, og sistnevnte for all bistand og hjelp den tida arbeidet har pågått.

Og når huset nå står reist, har vi det håp og den bønn at det må fylle behovet som arbeidskirke for området. At gudstjenester, misjonssamvær, møter og alt som kan regnes inn under byggende kultur, kan rommes her. At Gud gjennom det hele fortsatt får bygge Kristi rike mellom oss og våre etterkommere."

Etter at kapellet var vigslet, viste Bardu kommunestyre stor velvillighet og overtok straks vedlikehold og drift av bygget. Kommunen gjorde det samme med Salangsdalen kapell som ble vigslet fjorten dager etterpå (4.juli 1971) og med Nedre Bardu kapell da det ble vigslet 6. desember 1981.

Det hadde vært som en folkebevegelse i bygda på den tida. Mange savnet krets-skolehusene som tidligere var blitt benyttet utenom skoletida som forsamlingshus. Både ordfører og formannskap hadde merket seg dette og registrerte samtidig den offerviljen og dugnadsånden som kom til uttrykk. Dette var sånt som skapte velvilje hos herredstyret.

Kirketjener på en mindre deltid ble tilsatt for kommunens regning, likeså organist og klokker.

Kapellet ble som en liten arbeidskirke å regne. Kjøkken/matsal ble leid ut ved ulike anledninger. Det kunne være foreningsmøter, basarer, misjonsmøter, minnesamvær, konfirmasjonsselskap og gebursdager. I noen år var det søndagsskole annenhver søndag. En gang var det prostimøte her.

Huset er også blitt benyttet til kurs. En gang var det et hagebrukskurs og en annen gang var det et smørbrødkurs.

Idag er kjøkken/matsal noe sjeldnere i bruk. Sjeldnere også ved minnesamvær. Derimot er det litt hyppigere brukt til kirkekaffe. Kapellforeninga har opphørt å eksistere. Nå er det kapellstyret som har tilsynsansvaret underlagt menighetens fellesråd.

Når det gjelder selve hovedbygget (selve kapellsalen), har det dessverre vist seg at de tunge taksteinhellene belaster konstruksjonen veldig. Det vil derfor på sikt være nødvendig å skifte tak. Fjerne de tunge støpesteinene og i stedet legge et lett platetak. Slike tynne stålplater vil trolig koste under 20.000 pr. idag. (Priser fra Steien Blikk & Ventilasjon A/S).

Oppdatering pr 15. mai 2007
Det gamle tilbygget til kapellet ble revet sommeren/høsten 2006, dette for å bygge et nytt tilbygg. Storegga entrprenør fra Målselv vant anbudskonkurransen, og har gjennom vinteren satt opp det nye bygget. I dag fremstår tilbygget sammen med kapellet som et moderne kapell med de lokaliteter som behøves for å gjøre det brukervennlig for alle kirkelige formål. Totalt har bygget kostet i overkant av 2 200 000 kroner.

Fotograf: Bjørn Hermod Vedal


Fotograf: Elna Andreassen

Innhold Planlegge Aktiviteter